Brekkestø
Brekkestø er en av mange kjente uthavner på Sørlandet hvor seilskipene kunne få forsyninger, repareres eller vente på egnet vind.
Uthavnene karakteriseres ved at de lå langt ute mot havet, måtte ha gunstige inn- og utseilingsforhold,være skjermet og ha gode ankerfester og fortøyningsbolter på land. Da dampskipene fortrengte seilskipene ble uthavnene fiskerihavner.
I uthavnen Brekkestø har det bodd folk siden begynnelsen av 1700-tallet, men de fleste bygningene er fra perioden 1830-1870. Under brannen i 1808 gikk mange hus tapt, men ble bygget opp igjen. Den stadig økende seilskipstrafikken skapte stor aktivitet og befolkningsøkning. Loser, seilmakere, tømmermenn, sjøfolk, skipshandlere og enkelte skipsredere som drev partsrederier bosatte seg her. Noen familier hadde også inntjening på å gi tilreisende kost og losji.
Skipsfarten mellom 1850 og 1900 var betydelig. Noe av hjemmeflåten og enkelte utenlandske skip gikk i opplag ved Brekkestø når trelasthavnene frøs til. 70 - 100 skuter kunne ligge fortøyd i indre- og ytre havn med ankeret ute og trosser til ringer og bolter på land. Av slike fortøyningspunkter finnes et trettitalls, hvorav de fleste er merket med ”blinker”. På toppen av Ullerøya står det en steinvarde som ga losene og losguttene le og utsyn når de speidet etter skip.
I havna ligger i dag Dampskipsbrygga som ble bygget 1911-12. På begynnelsen av 1900-tallet anløp rutebåtene Skjold, Activ og Alfen fire ganger per dag. Før Dampskipsbrygga kom på plass, ble båtene bordet fra småbåter som losset og lastet fisk, post og passasjerer.
Trafikken gjennom selve Brekkestø ned mot havna var stor, med hester og kjerrer som fraktet høy, gjødsel, korn og andre varer. Trafikken gikk også til låver og andre driftsbygninger i Brekkestø som nå er revet. Det var stakittgjerder på hver side av en enkel grusvei. Veien hadde noen steinsatte partier og stikkrenner på kryss og tvers og også diker på hver side hvor brenneslene vokste frodig.
Det var fem butikker i Brekkestø mot slutten av 1800-tallet. Første hus på høyre side kalles ”Kronometerhuset”. Det var merket med et skilt hvor det sto C. J. Olsen Land- og Skipshandel. I «Æblehaven», som det neste hvite huset nedenfor kalles, drev datteren i huset butikk i entreen. I Stephensens lysegule hus på ”Torvet” var det butikk i første etasje, og lenger nede mot sjøen ligger Brekkestø Landhandel. Den er fremdeles åpen i sommermånedene. Det ble også drevet handel i sjøbua til Tollboden. Denne sjøbua og låven like ved ble revet i 1963.
Mange kjente kunstnere, som Christian Krohg, Kitty Kielland, Nils Kjær, Gabriel Scott og Gunnar Reiss-Andersen, bidro til å gjøre Brekkestø kjent. Det førte med seg sommergjester som bodde i pensjon og etter hvert på pensjonater. På det meste var det fire slike i Brekkestø.
The outport of Brekkestø
The outports along the south coast of Norway were assisting the international fleet of sail shipstrading the Baltic, Skagerrak and Kattegat. A great deal of activity took place here. Pilots, sail makers, ship owners, shops, schools, taverns and a customhouse made it possible to assist, deliver supplies and to have storm damages repaired while the ships were waiting for favourable wind.
The outports were located at places giving shelter, good mooring and possibility to sail or warp the ships in and out of the harbour at different wind directions.Fishing, lobster exports and easily available wood products were important for trading as well as for the extensive shipbuilding along the whole southern coastline.After 1900, as steamships replaced sail ships, the outports lost most of their importance.
Many famous Norwegian artists have lived in Brekkestø and made the place well known. Brekkestø and neighbouring islands have since then, been one of the most popular summer resorts in Norway.
